av fransk-australieren MICHEL DESMARQUET
Han sier han har fått spesiell hjelp
av "dem" til å kunne huske alle opplevelser, detaljer, etc. som gjengis
i boken. Det tok tre år før han lyktes å få boken utgitt - den ble for
utrolig for forlagene - men den er nå gjenopptrykket i fem nye opplag.
Den da (i 1989) 58 årige
Michel får en plutselig innskytelse til å stå opp kl halv ett på natten
og skriver en beskjed til sin kone at han blir borte i ti dager. Så går
han ut, ned trappen fra sitt hus i nordøstre Australia og blir med ett
tatt opp i et fartøy som "kjøres" av en "stor" kvinne. Bortsett fra den
fysiske størrelsen er det ikke noe som avviker fra en vakker
jordkvinne. Hun tar ham med over til et annet jordplan
eller en parallell jorddimensjon via et eggformet fartøyet på ca 70
meter i diameter som han fikk opplysninger om senere. Fartøyet
utstrålte en blåaktig aura.
her er trappen og stedet hvor Michel hevder han ble "sugd
opp" i ett 70m eggformet fartøy i 1989
Denne dimensjon, får han vite -
eksisterer i en annen romtid-dimensjon, der bl.a. de savnede fra BERMUDA-triangelen befinner seg. På dette plan
foregår det tilsynelatende ingen aldring som på vårt
jordplan/dimensjon. Denne romkvinne var meget vakker men dog stor og
høy - han sier hun var 2,9 m høy!! Hele besetningen så ut til å bestå
av kvinner - men senere fortalte den heromtalte kontaktperson som kalte
seg THAO at de i virkeligheten var dobbeltpolede eller
beggekjønnsvesener i ett - altså en harmonisk blanding av både det
kvinnelige og det mannlige i ett og samme legeme. At "formeringen" da
var viljesstyrt og ikke instinktstyrt som i dyreriket - som
jordmenneskene fortsatt tilhører. (Når man leser lenger ut i
fortellingen går det fram at noen viljemessig kunne skape sine kropper,
mens andre fortsatt ble "født" - men hvordan selv befruktningen skjedde
for disse går det ikke frem av teksten slik jeg har lest det. R.Ø.anm. )
Men da forfatteren av boken fortsetter å
bruke betegnelsen "hun" for den dobbeltpolede kontaktpersonen - ET’en -
så gjøre jeg det samme her.
I begynnelsen foregikk samtalene språklig
med fransk tale - men snart oppdaget han å kunne sende og motta tankene
direkte, hvilket han fant så mye enklere.
Besøker den stråleskadde kloden AREMO X3
Etter turen til den parallelle
jorddimensjon reiser de til en planet som hun kaller AREMO X3 - der de
har et oppdrag med å overvåke virkningene etter atomare ødeleggelser på
den kloden og også i en by der som han sier minner om New York.
På planeten fantes genetisk skadde
mennesker etter dette atomare misbruk - disse hadde misdannelser som
spedalskhet og mongoloide uttrykk - ellers var de som jordmennesker -
noen minnet om polynesiere skriver han. De levde bl.a. av fisk de
klarte å fange, selv om også denne delvis var forurenset av
atomødeleggelsene. Kun noen av dem var fortsatt forplantningsdyktige.
Temperaturen der disse levde var på nærmere 30 gr.C om dagen.
(Svensken Ante Jonson fikk tilsvarende lov
å være tilskuer til en slik stråleskadd klode under en av sine turer i
rommet i 1985-6. Tydeligvis ønsket de å gi mest mulig av advarsler om
hvilken farefull vei som menneskeheten her på jorden er inne på - i
denne sammenheng med atomvåpen.)
Hun fortalte at forfedrene til disse
mennesker også hadde kolonisert jorden for omtrent 250000 år siden, og
at disse som de så på skjermene fra skipet var etterkommere av samme
rase, men disse hadde altså utløst en atomkrig for 150 år siden, og de
overlevende var dem som de betraktet via skjermene i skipet.
Hun sa at de fra tid om annen ankom for å
studere strålingsskadene og de langsiktige virkningene. Disse
degenererte menneskene så nå på overvåkerne som guder - slik også
menneskene på Jorden gjorde i fortiden fortalte hun.
i fortiden
var gudenes skip noe man både fryktet og beundret
bilde r-ø
På skipets skjermer ser han også at disse
skadde mennesker stadig ble angrepet av dyr med utseende som kjempemaur
- men med størrelse som hester, og de kunne likeledes bevege seg så
hurtig som hester. Romfolkene tok prøver av disse "kjempemaur" for å
finne ut av hvorfor de hadde utviklet denne kjempestørrelse - de mente
det var av stråling fra atomkrigen der som hadde skapt bestemte
mutasjoner. Til en viss grad hjalp innbyggerne å fjerne disse muterte
"maur" men hun sa at de normalt aldri blander seg inn i andre rasers
utvikling, og evt. da kun i det skjulte. Dette for ikke å ta fra dem
den naturlig læreprosess gjennom dette "å lære å klare seg selv".
Om bord på fartøyet fikk han en slags
fruktsaft og et slags brød analogt med det som i bibelen kalles
"manna". Meget næringsrikt og mettende laget av hvete og havre.
Hele deres fartøy blir teknisk overvåket
fra deres hjemplanet som er som en intergalaktisk base for skipene. De
bruker "arabiske tall" av den grunn at det var de selv som innførte
disse til jorden påstår de.
skulptur av en tilsv. høy 'dame' - som
finnes ved Damanhur-senteret i nord-italia. Omtrent samme forhold
mellom mannen her - som også ligner litt på Michel D. og romdama "Thao"
Planeten "Bakaratini"
Først litt mer
romkolonisatorenes hjemklode: Hun sier at for 1.35 millioner år
siden var deres hjemplanet "Bakaratini" under sterk avkjøling, slik at
de måtte "finne seg" en ny klode å fortsette å leve på. Deres hjemklode
ville bli ubebebar om 500år regnet de ut. De hadde da bebodd deres
hjemklode "Bakaratini" i stjernebildet "Kentauren" i 8 millioner år. De
var av en sort rase med tykke lepper og flate neser - men meget
intelligente. En annen rase hadde også kolonisert "Bakaratini" -
en gul rase som de sier ankom 400 år før den sorte rase. Dette var hva
vi på jorden kaller den kinesiske rase. Disse to raser hadde på
planeten "Bakaratini" hatt mange feider seg imellom. "Overvåkerne"
forsøkte å få til ro - men kriger brøt regelmessig ut. Samtidig var
naturkatastrofer der med å tynne ut befolkningen av begge raser.
Men de hadde bygd opp et
velfungerende samfunn der - det beskrives arbeidsuker tilsvarende 12
timer pr. uke. På den kloden var en uke 6 dager og 21 timer. Men så kom
maktsyke personer - "politikere og byråkrater" til makten. Etter lang
tid i fred kom det derved til krig mellom disse to raser - en
høyteknologisk atomkrig som utslettet nesten hele befolkningen. Temperaturen falt deretter til minus 40gr.C og de få
overlevende sultet, noen overlevde i særlige tilfluktsrom. Den
opprinnelig befolkning var på 7 milliarder sorte og fire milliarder
gule. Thao sier: "våre historiske nedtegnelser viser at 235
overlevde katastrofen - 6 av dem var barn. Disse statestikkene var tatt
seks år etterpå."
Ingen trær eller dyr
fantes mer. De måtte ty til kanibalisme for å overleve - de spiste de
svakeste som bukket under. Men de hadde tekniske mulighet til å hente
vann meget dypt i havet og rense dette og i havet fantes noen sjødyr de
kunne spise.
atomkrigen skapte
mutasjoner av før ufarlige insekter slik at noen disse ble kjempestore
- slik som denne "praying mantis" - og en voldsom trussel for de
få overlevende mennesker og overvåkerne var igjen aktive med å utslette
disse slik bildet forteller
Så ut fra disse få
overlevende ble det gradvis oppbygget en ny befolkning - det sies her
at på 150 år var befolkningen på 190000 sorte og 85000 gule mennesker.
I denne periode hjalp Thaos forfedre (altså kontaktpersonen her) denne
pinte selvdestruerte klode med å innføre nye planter og parvise
dyrearter på planeten som kunne tilpasse seg klimaet der og formere seg
naturlig.
Hun sier menneskene på et
tidspunkt oppdager ATOMET, og at dette med atomkriger stadig gjentar
seg når sivilisasjonene når et særlig utviklingstrinn. Videre sier hun
at hele universet er et kjempemessig atom - og at alt blir berørt av
det. (side 32)
Men 150.000 år etter
atomkatastrofen på "Bakaratini" hadde folket utviklet seg mye åndelig
og teknologisk - folket hadde lært av tidligere feil og lidelser. De to
rasene hadde utviklet sterke gjensidige bånd.
JORDENS KOLONISERING
De gir sin versjon
av Jordens kolonisering fra andre kloder - og selv om de gir andre navn
enn andre "ufo-kontakt-kilder" kan hovedtrekkene rimelig godt passe.
Likeledes kommer det her noen andre tidsangivelser - men heng deg ikke
så mye opp i tidsangivelsene - se mer på hovedtrekkene.
Som nevnt over sies det at
for 1.35 millioner år siden var denne sorte rases hjemplanet
under sterk avkjøling, slik at de måtte "finne seg" en ny klode å
fortsette å leve på. De la ut på en utforskningferd i galaksen på
leting etter nye kloder å leve på. Det skrives at da de oppdaget
solsystemet "vårt" fant de liv/mennesker på Mars. Ikke tekniske - men
åndelige mennesker - ca 1,4mhøye av mongolsk type som levde som stammer
i steinhytter i en sparsom flora og fauna. Kun lave trær - de største
4m høye, men gress og korn a-la bokhvete. . På Mars levde også en
dverggeit, noen store harelignende dyr, flere arter av rotter og det
største dyret noe som minnet om en bøffel, men hode som en Tapir. Samt
noen fugler og tre typer slanger forteller Thao.
Men de fant ut at også
Mars var i nedkjøling og at den ikke ville kunne bebos etter 4-5000år.
Derfor dro de to forskningsfartøyer videre - til Jorden og landet
i området der det var ett stort kontinent av
Australia-nyGuinea-Indonesia-Malaysia - alt dette dengang beliggende
under ekvator, da polene ikke er der de nå er.
Den gule rase derimot slo
seg ned ved Bengal-bukten og i Burma hvor de bygde byer og
forsøksfarmer. Fra "Bakaratini" hadde disse tatt med seg
grønnsaksplanter som kål, persille og noen andre planter. Og de gule
lyktes bedre med hvetedyrkningen - fire typer ble dyrket. Risen derimot
fantes på Jorden fra før sier hun.
Innen de valgte seg
"plasser" å bo, hadde de utforsket hele jorden, og var overrasket å
finne at det ikke fantes menneskelig liv fra før. Rigtignok fant de
store "aper".
(muligvis menes med
dette de fjerne, degenererte etterkommerne fra de "utviste" /etterlatte
fra LYREN systemet helt tilbake fra 22mill.år siden jf. romkontakten
Semjases opplysninger - rø)
I løpet av femti år hadde
syv millioner mennesker av disse to raser blitt overført fra
"Bakaratini" til Jorden og etter dette vendte ingen tilbake dit - da
planten der ble til en kald ørken som Mars er idag.
Da Jordens gravitasjon var
større enn på "Bakaratini" var dette i begynnelsen en gene, men deres
størrelse avtok etterhvert fra de ca.2,3m. Jorden hadde på den tiden en
annen egenrotasjon og likeledes var året - en runde rundt solen - på
280 dager. Klimaet var mye mer fuktig enn idag. Et rikt dyreliv fantes
- bl.a. kjempekrokodiller på 15 meter, store fugler og slanger på 25m!!
Endel kornsorter tok de med seg - bl.a. maisen og hveten som nevnt, og
også bananen og appelsinen (-trær). Likeledes med mange dyr som geita
og kenguruen. Spesielt sistnevnte hadde store problemer med å tilpasse
seg livet her sier hun.
tar med et utdrag på
engelsk:
‘Herds of huge zebras roamed the country, in
company with enormous edible birds, referred to as ‘dodos’, very large
jaguars, and another bird measuring almost four metres in height, which
you have called Dinornis. In certain rivers, there were crocodiles up
to 15 metres in length and snakes 25 to 30 metres long. They, at times,
nourished themselves on the new arrivals.
‘Most of the flora and fauna on Earth was
totally different from that on Bakaratini - both from a nutritional and
ecological point of view. Numerous experimental farms were established
in an endeavour to acclimatise plants such as sunflower, maize, wheat,
sorghum, tapioca and others.
‘These plants either didn’t exist on Earth
or else existed in such a primitive state that they couldn’t be
consumed. The goat and the kangaroo were both imported, for the
immigrants were quite partial to these, consuming them in great numbers
on their planet. They were particularly keen to raise kangaroos on
Earth, experiencing enormous difficulties however, in acclimatising
them. One of the main problems was food. On Bakaratini, the kangaroo
fed on a fine, hardy grass called arilu, which was totally unknown on
Earth. Each time the Bakaratinians tried to grow it, it died, attacked
always by millions of microscopic fungi. So it happened that the
kangaroo were hand-fed, so to speak, for several decades, as they
gradually adapted to the grasses on Earth.
‘The black race persevered in its endeavours
and finally succeeded in growing the plant, but it had taken so long
that the kangaroos no longer required more than their new pastures.
Very much later, some arilu plants took root and, as there were no
animals to eat them, they spread throughout Australia. They still exist
under the botanical name Xanthorrhoea and the popular name '‘grass
trees’’.1
‘On Earth, this grass grows much taller and
thicker than it did on Bakaratini, but that often happens when species
are introduced from other planets. This plant is one of the rare
vestiges of those distant times.
|
De utvekslet varer og
hadde magnetiske fartøyer til transport.
De hadde en religion -
Tackioni - som var basert på reinkarnasjon. Deres styre var valg av
leder i hvert distrikt som sammen med åtte eldre vise styre samfunnet -
helt uten "partier" - men gjennom omdømme for hederlig rettskaffenhet
og visdom. (slik bl.a. Tibet ble styrt før Kina invaderte landet.
R.Ø.anm.)
Tyver og lovovertredere
ble straffet meget hardt - slik at det ikke var praktiske behov for
fengsler etc.
En blandet gruppe av sorte
og gule slo seg etter ca 300 år ned i området ved dagens Sør-Afrika, et
område som rent fysisk har forandret seg lite siden dengang, sier hun -
men ikke Sahara og de nordøstre delene av Afrika. Fra Afrika tok de med
seg nye dyrearter - bl.a. elefanten, giraffen og bøffelen. Men derfra
smittet også nye sykdommer som gulfeber som drepte millioner på kort
tid. Det tok år før de hadde funnet en medisin mot denne.
Etter dette var det 795
millioner av den sorte rase.
Michel spør hvorfor de
ikke fikk hjelp "fra dem" med bl.a. sykdomsbekjempelse - og her svarer
Thao klokt at menneskene er her for å lære gjennom egen erfaring å
utvikle seg åndelig (altså kosmisk innsikt) - og at de derved ikke
kan blande seg inn i denne prosessen utover en viss grad.
Senere dro en gruppe på
ca. en halv million sorte til området i Nord-Afrika hvor Rødehavet
finnes idag - men det var land der dengang. Alle disse raser bortsett
fra de utvandrende til Afrika - hadde dengang avanserte våpen som bl.a.
laservåpen som var under kontroll av en egen gruppe som de styrende
igjen bestemte over. Hver rase hadde gjensidige diplomater,
ambassadører og observatører hos hverandre. Og freden varte i 3550 år.
Men
gruppen i Nord-Afrika overga det tidligere fungerende sosiale
samfunnssystem til maktsyke prester og resultatet ble lik med mange av
de problemer vi ser på Jorden idag - korrupsjon, prostitusjon,
rusmidler og lovløshet. De skattla sine innbygger hardt og det ble
sosiale klasser mens den åndelige kunnskapen forsvant der. Tilslutt ble
det menneskeofringer og åndsmakten støttet av våpenmakt.
Men her grep "de kosmiske
overvåkerne" inn og fjernet de korrupte maktprester og fikk
gjenopprettet den "gamle" orden av visdomsstyre. Til dette benyttet de
bl.a. en slags kollektiv suggesjon eller hypnose - og senere spør
Michel hvordan dette er mulig - hvorpå hun gjør en demonstrasjon av
dette der han "opplever" at hele skipet plutselig kolliderer med en
komethale og kommer ut av kontroll. Denne illusjons- demonstrasjonen
var så virkelig at han faktisk trodde det var slutten skriver han. Hun
brukte kometbildet som "kopling" sier hun, fordi dette bildet litt
tidligere hadde kommet opp på en av overvåkningsskjermene i skipet og
slik sett var "kjent" for ham.
Men så tilbake til de
gamle tider og sivilisasjonenes oppbygging:
Igjen ble det bygget nye
byer langs elvedalene og der Rødehavet nå er. Mange hadde sterke
psykiske evner som healing, telepati og levitasjon.(fra side 44)
På
hjemplaneten "Bakaratini" hadde ikke disse raser blandet seg genetisk,
men her på Jorden skjedde det i økende grad genetiske blandinger. En
blanding av dette ble den arabiske rase som bosatte seg i området som i
dag kalles Algerie, Tunisia - Nord-Afrika. Men den var ikke slik vi
kjenner den idag med det samme - klima og tid formet denne rase etter
hvert.
link
til del 2
tores
mail til meg etter at han hadde lest denne boken - hans meditative
eller 4-D opplevelser om det
