MENNESKETS OG KLODENS KOSMISKE HISTORIE ER ANALOG MED ET KOSMISK BARNEHJEM FOR “BARN FRA DÅRLIGE HJEM”
Tenk deg et barnehjem der det på 1800tallet vokste opp “oppgitte barn” under dårlige kår. Disse var utplassert der fordi foreldrene var fattige og uvitende. Men de vokste dog opp, flyttet vekk fra barnehjemmet og fikk selv barn og barnebarn osv. Og for hver generasjon ble de rikere både i åndelig og materiell forstand.
Derfor kommer etterkommerne i dag – ca 150 år senere – etter 5 generasjoner – tilbake til barnehjemmet der deres fjerne slekter engang vokste opp. De kommer tilbake, for de føler at de vil se og forstå hvordan deres tip-tip-tip-oldeforeldre vokste opp og levde. Dessuten vil de hjelpe de barn som enda i dag lever på det samme barnehjem, for de føler et naturlig slektskap med disse som altså fortsatt vokser opp på samme sted, selv om barnehjemmet i dag er i bedre tilstand.
Dette er et symbol på/analogt med hvordan de som i fjern fortid “vokste opp” på denne jord, utplassert her av “dårlige foreldre” – samt som flyktninger fra kriger som raste andre steder i rommet. DU KAN SELV VÆRE AV DISSE! - fordi vi har alle på sjelelig plan en kosmisk fortid og historie.Ja, noen hadde den skjebne å bli tilknyttet denne Jorden - en planet som har hatt sykluser med harmoni og gjensidig kjærlighet blant dens celler - men også perioder med kriger, hat og frykt. Fordi denne jord har vært et "uferdig skaperverk" - ingenting fødes ferdig, allting må utvikles, for DET er selve livsopplevelses-prosessen!
Og noen havnet skjebnemessig her - etter DET HØYERE SELVS GUIDING - som "utplassert" eller utstøtt fra andre, og engang lysere kloder.
Iblant ble teknikken glemt fordi sykdommer, kriger og andre naturkatastrofer blokkerte all utvikling, og alt degenererte gjennom årtusener.Men under nye tids-sekler snudde dette og med hjelp fra de samme besøkendes “rikere (rikere i ånd- kunnskap) slektninger” ble kunnskap og teknisk hjelp til å beherske materien igjen utviklet. De kunne snart selv besøke, ha gjensidig kontakt, utveksle ideer og teknikk med sine “rikere slektninger der ute”.
Men etter tider gjentok det samme seg – alt degenererte ned i uvitenhet, dekadens, mørke, krig, barbari, naturkatastrofer og kosmisk blindhet. Men utviklingen fortsatte og en sakte oppadgående kurs ble påbegynt, men bremset av stadige innslag av de samme gamle primitive innslag.
Og der er vi i dag – våre fjerne slektninger er igjen på besøk, men de vet at vi - deres fjerne slektninger - for lengst har glemt dem, og frykter dem, da de ikke gjenkjenner dem. Ja, en tragedie å ikke gjenkjenne sine nærmeste slektninger....
