Trønderdama Greta Synnøve Bylund er en søkende,
men også kreativ person som vil dele noe av den visdom som har
hjulpet henne selv gjennom kriser og tunge perioder, ved å uttrykke
dette i artikler bøker som hun har skrevet gjennom flere år.
I 2006 utga hun den lille boken Tekoppen
og jeg, som også har mange morsomme tegninger som hu selv
har kreatert.
I den lille boken forteller forfatteren om
sine tanker og erfaringer rundt religion og livssyn. Vi følger henne
gjennom oppveksten og voksenlivet, på leting etter svar på om det
finnes en Gud.
Hun skriver at "dette er ei bok som skal leses
langsomt. Vi møter et barns filosofering over livet - og leting
etter svar gjennom ungdom og voksenliv. Ærlig søken leder til et
ateistisk ståsted, med etter hvert kjennes også dette feil. Nye
"sannheter" trer fram. Mange vil kjenne seg igjen i denne boka.
Bokas tema er eksistensielt, det er universelt - og på samme tid er
den ei selvbiografisk billedbok for voksne, med røtter i en lokal
statskirkekultur i Norge.
I 2019, eller var det året før, lanserte hun
boken Den uendelige flyten (som forøvrig koster kr
349.00 jf.forlagets nettside).
Og der skrives om boken ganke
kort at, ...alle organismer søker mot vekst og realisering av sitt
potensial. Behovene våre driver oss videre i en flyt som på sikt
overskrider vår sanseverden slik vi kjenner den i dag."
Her er ellers noen løse utdrag og først ett
fra kapittelet:
Med
evne til å hele seg selv
-fra siden 21
"....Det er også godt om noen hjelper
oss å huske at følelser ikke varer evig, at de har sin flo og ebbe.
Når en følelse har uttjent sin funksjon, toner den ut eller endrer
seg.
Den som har kommet i krise trenger
kanskje et avbrekk fra arbeidslivet i form av en sykemelding. Det
gir det en bedre sjanse til å være i følelsene og flyte med
prosessen. Du kommer raskere gjennom krisen når du rydder plass for
den. Å finne tid og ro til å gå innover og utforske seg selv blir
viktig. Det er tid for å komme i kontakt med stillhet. Når vi
oppsøker stillheten og kommer i kontakt med øyeblikket, kommer
opplevelser og følelser til oss, kanskje i lag på lag. Naturen viser
sin magi, ved at «lagene» eller temaene synes å finne den gode
rekkefølgen. Vi oppdager det neste laget når det ytterste har fått
nødvendig oppmerksomhet. Ett etter ett avdekkes lagene, slik at vi
ikke får mer enn vi greier å fordøye. Det er som å skrelle en løk,
blir det ofte sagt i gestaltkretser.
I vanskelige tider
er det som om skjulte krefter rykker oss nærmere. Noe synes å holde
sin hånd over oss og støtter opp om vår utvikling. Dette skjer
f.eks. ved at bøker vi trenger og mennesker som viser vei, synes å
dukke opp på mystisk vis.
Mange som opplever
en følelsesmessig krise kjenner det som et slags nederlag, en
sykdom. Vi bør se på å se krisen som dynamisk og sunn. Den har mye å
fortelle oss om oss selv. Noen arbeider seg gjennom kriser uten
støtte fra helse-vesenet. Hvis du før krisen har opplevd øyeblikk
med sterkt nærvær og har en spirende evne til selvobservasjon, kan
det hende du ikke blir så redd. Kanskje kjenner du når du står i
kaoset av sterke følelser~ at dette har en mening på et dypt plan.
Noen som kommer i krise, kjenner intuitivt at de sterke følelsene
drives av viktige og kjærlige livskrefter. Kanskje har du den
tilliten og det motet som trengs for å kunne la det stå til og flyte
med strømmen i Livets Flod. Dersom du velger dette, har du en
vidunderlig sjanse....
Som kvinner
flest, har hun ikke vansker med å trekke fram og beslyse dette med
følelser, i en mye sterkere grad enn ofte menn gjør:
Fra
s.38:
"Det
underbevisste står alltid i kontakt med oss, selv om vi ikke vet om
det. Underbevisstheten gir oss innskytelser, fører til
forsnakkelser; leder oss mot løsninger når vi står fast eller
mangler retning og former merkelige drømmer hos oss som kan tolkes
og avsløre overveldende visdom og innsikt.
Sansning må nødvendigvis være et møte mellom våre energier og ytre,
fremmede energier. Dette kommer til uttrykk ved at vi mennesker
opplever samme ting ulikt. Det vi opplever er subjektivt og
forteller noe om oss selv. Sansene våre forfines og utvikles og
bidrar til utvikling hos oss. Det er som om sansene og
sanseaspektene våre også har et potensial som de naturlig strekker
seg mot å realisere.
Veien mot å
utforske vår underbevissthet ved bruk av våre sanser, kan vise seg å
være en kjærlighetens vei. Når vi åpner opp for og utforsker vårt
ubevisste, oppdager vi vårt eget mørke og vårt lys. Gradvise
oppdagelser og erkjennelser av var primitive side, er første etappe
på veien mot å legge primitiviteten fra seg. Lys slipper inn i vår
bevissthet og gir oss tilgang til visdom som ligger og venter på å
bli bevisst hos oss.
Det
er helhetlig opplevelse vi på sikt flyter mot, og vi sanser og
opplever via
-
våre følelser
-
vårkropp
-
vårt intellekt
-
vår fantasi
-
vår spiritualitet
Livsopplevelsen er rikest vi når vi er i
kontakt med alle disse aspektene av sansning i oss selv og
orienterer oss ut fra dem. Det er nettopp det som skal til: å
oppleve sine opplevelser. Det er å være
tilstede i livet. I vårt
utviklingsforløp som fysiske vesen er vi slett ikke ferdig utviklet,
og våre sanser vil utvikles stadig videre i vår evolusjon. Tilgangen
til de naturlige sanseaspektene våre som vi per i dag har utviklet,
har vi dessuten midlertidig redusert eller skrudd av for å beskytte
oss. Sett i dette perspektivet, er vår livsopplevelse ikke optimal.
Kroppen og følelsene
Sigmund Freud (1856-1939), psykoanalysens «far», ga oss innsikt
om at vi har en individuell underbevissthet - og
Carl Custav Jung (1875-1961), som utviklet en egen
dybdepsykologi, av mange kalt «jungianismen», hevder at det også er
en kollektiv underbevissthet hos menneskene. Jung påpekte
forekomsten av symboler eller urbilder i den kollektive
underbevisstheten, såkalte arketyper, som ligger til grunn i
menneskers forestillinger, symboler eller urbilder som finnes i den
kollektive underbevisstheten.
Det arketypiske
bildet av følelser er vann. Følelsene er som vann; de vil flyte, de
fluktuerer og skifter mellom storm og stille. Med sitt veldige dyp,
kan havet speile vår redsel for å drukne i følelsesdypet.
Følelsene og
kroppen henger nøye sammen. Cestaltteorien hevder at vi i vår
livsopplevelse kan se oss selv som et vesen som sanser med hele
kroppen og at den evner å reagere automatisk før vi blir bevisst hva
vi sanser i øyeblikket og tanken i etterkant. Kroppen er en sanselig
og uttrykksfull del av oss, og vi erfarer gjennom den i større grad
enn hva vi er lært opp til å tro. Vi kan se den som gjennomtrengt av
taus viten. I vår egen kropp finnes kanskje en underbevissthet som
er formet av tusener av «eksistenser» på vår evige vei. Vi bør ikke
redusere kroppen til et biologisk verktøy som vi uttrykker oss
gjennom, men heller se den som en slags forlengelse av vår psyke.
* ----------*
kapittel 2 har tittelen
'Flyt hos to mystikere':
og fra det klippes:
"taoistiske skriftene er
optimistiske og ikke dømmende.
«The
Tao never acts withforce. »
«The
Tao of the Vise person acts not by competing.»
«Tao Te Ching» 89
Tao og taoisten
aksepterer alt og alle, slik vannet naturlig flyter rundt alle
steiner det møter.
Naturen
underviser oss
Taoismen er en veiledning
til mennesket langs Veien. Naturens orden er sentral, og
filosofien er opptatt av at mennesket blir lykkelig ved åstudere
naturen og innordne seg den. Naturen er alltid i balanse, når den
får utfolde seg uforstyrret.
I Vesten har vi flere
hundre år lært å se mennesket som adskilt fra sine omgivelser, som
«naturens herre», med fødselsrett til å utbytte naturen og
ressursene som finnes. I taoismen er mennesket en integrert del av
naturen. Hvilke lover synes naturen å være styrt av? Når taoismen
oppfordrer til «å studere naturen», er det natur i bred betydning
det siktes til. Naturen er alt som finnes og alt som skjer.
Iakttagelse av naturens ulike former og prosesser er grunnleggende.
Tao underviser oss alle. For taoisten er alt som kan sanses og
utforskes «natur», som eksempelvis vår psyke, stoff/materie, vekster
og dyr, fjell og vidder, himmelkroppene og universet. Tao kommer til
uttrykk overalt, og vi kan lære av det vi ser og erfarer. Ved å
studere naturen oppdager vi mønstre. Man lærer om naturens orden ved
å studere menneskelig samspill i liten og stor skala. Ikke minst kan
man lære mye ved å studere seg selv og sitt eget forhold til
omgivelsene; man blir selv et sentralt studieobjekt. Vi har også en
natur i vår egen kropp som vi har tett forbindelse med og som vi kan
utforske.
*
Litt
fra s.87:
Å
integrere teoretiske
veiledninger i sin tankegang og handling tar tid. Martinus ble en
gang spurt om hvor lenge man kunne nære seg på hans verk. Han svarte
- her fritt gjengitt - at et menneske kunne ha glede av hans
analyser i inntil fire liv.
Begge
våre mystikere, Lao-Tzu og Martinus, beskriver en synlig og en for
oss usynlig virkelighet i en kontinuerlig flyt, en tett enhet av
utvikling. «Tao» og «Guddommen» betegner begge en bevissthet og gir
navn til et levende vesen som overskrider tid og rom - og skaper
enhet.
Skal
vi tro mystikerne er helheten som vi er en del av; i harmonisk
balanse. Kosmos følger naturens orden; det er regulert av evige
livs-lover. Vi er nå i vår utvikling på en vei mot noe lysere, ved
at vi stadig mer skal bli på bølgelengde med harmonien i helheten,
og de to mystikerne veileder oss i denne selvutviklingen. De to
kosmologiene er optimistiske
og understreker at naturen - i bredeste forstand - er den beste
veileder for oss.
Mystikerne
Lao-Tzu og Martinus antas å kunne «se» intuitivt og har gitt oss
sine verdensbilder. De har gitt sine forklaringer fra hver sin ende
av en tidsakse på 2500 år, til mennesker som er modne for disse. I
tillegg er de skriftlige nedtegnelsene til mystikerne en oppfordring
til oss om å studere alt som kommer til uttrykk, fordi alt levende,
alt som skjer, er veiledninger som vi skal lære oss å tolke og vokse
oss inn i.
Vi
lever i en flyt av erfaringer som omskaper oss, og vi opplever
angst, smerte og sorg. Dette er fordi vi mennesker ennå ikke har
visdom eller kunnskap nok. Vi kan imidlertid ha tillit til at alt
som skjer til syvende og sist går opp i en høyere enhet av
kjærlighet og visdom. Ifølge Lao-Tzu's og Martinus' forklaringer er
vi del av en kontinuerlig utvikling, langs en vei som leder oss mot
visdom og godhet/kjærlighet.
Fra kapittelet:
Kreativiteten
".......På vår vei fra dyr til
menneske har vi både det dyriske og det menneskelige/humane i oss,
og dette kommer til uttrykk i det vi skaper, påpeker Martinus. Når
det å skape kunst er motivert selviskhet, med makt og penger som
mål, er dette en primitiv motivasjon som vi langsomt er i ferd med å
legge bak oss. Noen av disse kunstnerne, innen ulike felt, kan ha
utviklet store evner og ferdigheter, men deres moral kan ifølge
Martinus «romme mange uferdige naturer».
Martinus
påpeker at vi alle på sikt skal bli kunstnere. Den «menneskelige
eller humane skabeeevnen» som mange er i ferd med å utvikle, er
ifølge Martinus preget av altruisme, ydmykhet og glede. Trangen til
å skape øker hos oss gjennom liv etter liv; og dette handler også om
at vi, etter hvert som vår bevissthet stadig endres og utvikles, i
stigende grad begynner å interessere oss for alt levende. Empatien
og allkjærli-gheten vokser fram i oss, og vår motivasjon og
oppmerksomhet, som i mange inkarnasjoner har vært rettet mot vår
egen families og «flokkens» overlevelse og status, endrer seg mot å
skape og handle for å bidra positivt til helheten.
En kreativ verden
Tradisjonelt blir kreativitet
forbundet med personer som utøver kunstnerisk aktivitet, som
arkitekter, komponister, billedkunstnere og forfattere etc.
Kreativiteten favner imidlertid mye bredere, og vi skal se etter den
hos hver enkelt. Vår verden er skapt, og skapes, i stor grad ut fra
små og store kreative bidrag.
En økende kreativitet synes å være
en sentral del av vår bevissthets-utvikling i vår tid. Ordet
innovasjon er blitt sentralt i samfunns-utviklinga, og den digitale
revolusjonen, som i seg selv er et enormt
som foregår rundt oss, den skjulte
dynamikken hos personer og i situasjoner i vårt miljø.
Vi lengter etter å oppfylle vårt
potensial - og ikke bare øker kreativiteten, men vi får også tilflyt
av intuitiv hjelp i vår selv-realisering. Tao bidrar utrettelig til
vår vekst, slik at vi mer og mer kan leve ut vårt potensial på alle
plan. Som en uendelig klok lærer, finnes Tao tålmodig avventende til
at individet skal modnes. Dersom personen har lidd og modnet til en
viss grad, har startet med å søke innover i seg selv og begynt å
lengte etter indre fred og forsoning, støtter helheten spontant opp
om dette. For den som søker fred, handler det også om å rydde plass
til den indre prosessen ved å velge bort ytre stress og uro i
følelser og tanker. Nysgjerrighet og lengsel etter stadig nye svar
utløser respons fra Tao, blant annet i form av meningsfulle
sammentreff, synkronitetsopplevelser. Disse kan individet med sin
spirende intuisjon kjenne gir mening. Responsene er inspirerende
gaver som bekrefter den indre søken. «Du er på rett vei!»
Mennesket utvikles og modnes videre
gjennom sine erfaringer og finner sannheter hos forelesere, i bøker
og artikler som «tilfeldigvis» kommer flytende inn i hverdagen, og
individet kan kjenne at noe av dette slett ikke skjer tilfeldig. Med
intuisjonen evner vi ogsa a skille sant fra usant. Dette styrker i
høy grad orienteringsevnen vår og vår selvutvikling. Intuisjonen kan
hjelpe oss å unngå misforståelser. Vi kan bedre beskytte oss selv og
manøvrere tryggere.
Jung
skrev om «medfødt følsomme» mennesker og mente de var in-tuitive.
Forskningen til den nålevende amerikanske psykologen Elame N. Aron
på høysensitivitet, viser at særlig sensitive personer (HSPs) tar
inn informasjon på flere nivå enn andre. Den dypere oppmerksomheten
mot subtile signal gjør at særlig sensitive blir mer intuitive,
mener Aron, og med å være intuitiv mener hun ganske enkelt at man
«oppfatter informasjon halvbevisst eller ubevisst.» Resultatet er at
personen «bare vet», uten å skjønne hvorfor.
*
s.127
Intuisjonen vår hjelper oss å forstå
vår egen fortid og se hva som har påvirket oss. Den intuitive
sansningen vil også styrke en persons evne til å se hvordan ting vil
gå i fortsettelsen. Intuisjonen er den «sjette sansen» som folk ofte
snakker om. Den styrker oss til å bevege oss i riktig retning.
Høysensitive personer er ifølge Elame Aron ofte visjonære, de er
svært intuitive kunstnere eller oppfinnere/grftndere, og er også i
høy grad samvittighetsfulle, etterrettelige og kloke mennesker.
Alle er vi celler i helheten, og
helheten uttrykker seg gjennom oss. Når vi mennesker ennå er i en
verden av kamp og adskillelse, er dette vanskelig å forstå. Den
fullkomne helheten, naturen, har ordnet det slik at vi gjennom
intuisjonen kan fange opp det sanne. Vi blir gitt ei hand som vi kan
holde i - nettopp når vår følsomhet og sårbarhet er blitt stor og vi
fortsatt befinner oss i en verden med mørke og ufølsomhet.
Et personlig intuitivt
erfaringslandskap
Steve Jobs, medgrunnlegger av Apple,
talte i 2005 til de nye studentene ved Stanford University (You
Tube). I talen var opp-fordringa hans til studentene tydelig: «Følg
hjertet ditt og intuisjonen! På en eller annen måte vet disse to hva
du skal bli. Alt annet er sekundært.» Jobs fikk en veldig applaus
etter talen. Kanskje var det mange av studentene som intuitivt
kjente at det var sant det han sa om at «hjertet og
intuisjonen» vet hvor vi skal før vi selv vet det.
*
Mer visdom fra s.170
Den
fysiske materien utgjør ifølge Martinus i virkeligheten en åndelig
tekst, et språk om Guddommens eksistens, om den åndelige verden,
alle vesens evige liv og hvordan de former sin egen skjebne. Vi
begynner å lytte til Livets direkte tale når vi er blitt
ydmyke og ønsker å ta ansvar for det vi «sender ut» ved vår adferd
og våre tanker. En sult er vekket i oss etter å forstå sammenhenger,
og vi tester ut forståelsen i praksis. Vi forsøker å integrere ny
kunnskap ved å leve den. Dette er et svært viktig punkt i vår
utvikling. Når vi begynner å fatte vårt eget totale ansvar for egen
skjebne, endres retningen på vår lærings- og utviklingskurve seg
dramatisk. Fra da av går den bratt oppover, og vi blir stadig
flinkere til å tolke Livets direkte tale og ta imot den
vei-ledningen som kontinuerlig flyter til oss, innebygd i selve
livs-opplevelsen.
Dette ansvaret for egen skjebne kan
for noen kjennes vanskelig å godta - og tungt å bære. Er jeg selv
årsak til at jeg ble sviktet, oversett, krenket osv? Kunnskap om
karmaloven tar fra oss det behendige psykologiske forsvaret som
ligger i å kunne «skylde på andre». Når vi etter hvert intuitivt
forstår at vi selv er den innerste årsak til alt som skjer oss,
slutter vi med å nære oss på våre martyrier - og vi har ikke lenger
noen logisk grunn til å fortsette å klage på tilfeldigheter og
livets urettferdighet. En forståelse av loven om karma gir oss
fantastiske muligheter. Vi trenger ikke bruke masse tid og energi på
å få skikk på andre, men kan konsentrere oss om vår egen flyt og
forbedring. Når vi selv endrer oss positivt, vil også våre valg, vår
skjebne og våre omgivelser endres.
Kunnskapen om den universelle
veiledningen via karmaprinsippet kan gi oss stor inspirasjon og en
livsbejaende motivasjon til å fortsette læringsprosessen og komme i
harmoni med den Naturen vi er en del av.
*
link til mer fra boken
boka kan bestilles i bokhandel eller hos greta på tlf 98091287 eller facebook, evt via greta.bylund@ntebb.no
Se ellers link til 'Shivas dans'- en artikkel
hun skrev og ble gjengitt i det danske tidsskrift KOSMOS i 1997. https://www.martinus.dk/da/onlinebibliotek/kosmos/kosmos/1997/kos1997-06-110.php
